Søk i denne bloggen

Totalt antall sidevisninger

torsdag 2. juni 2011

Hvorfor noen når målene sine, og noen ikke gjør det

Mennesker som trener kan deles i to grupper. Det er de som lykkes med målene sine, og det er de som ikke lykkes. Vi ønsker selvsagt alle å tilhøre den første gruppen, men mange ender i den andre likevel. Hvorfor?

Som regel er svaret veldig enkelt. Du gjorde ikke jobben din, og hvis det er tilfellet så vet du det innerst inne. Kanskje du skulle slanke deg ti kilo, men så viste deg seg at du bare måtte spise brødskiver fire ganger om dagen, for det var så fryktelig vanskelig å bruke litt tid på kjøkkenet. Dessuten er det jo ikke normalt å spise noe annet enn brød når det ikke er middag. PT-en din sa at dette kom til å gå i dass, men så gjorde du det likevel i håp om at de harde treningsøktene skulle være nok.

For harde treningsøkter skulle det i hvert fall bli. Skikkelig trøkk fire ganger i uka var planen, men så ble det bare to, fordi verden er full av sosiale «forpliktelser». Inne i hodet ditt er det ikke deg som velger å takke ja til alle disse selskapelighetene. De bare oppstår, fordi det er så uhøflig å si nei, like uhøflig som å si nei takk til kakestykkene og godteskåla som blir tilbudt overalt du kommer. Det kunne være en ide og spørre seg selv om det er best å være høflig eller frisk, men du liker ikke svaret, og dermed overser du det.

Allerede nå har altså hele treningsprosjektet begynt å bli temmelig halvhjerta, og dette i seg selv gjør deg ytterligere demotivert, og du får en sånn herlig lyst til å gi litt faen. Så av de to øktene du endte med å gjennomføre, ble du bare skikkelig kjørt av den ene, den hvor PT-en snakket strengt til deg. For å gjøre en skikkelig jobb uten at noen står og skriker at du skal ta i, orket du bare ikke denne uka.

Vips ble arbeidsdagene dine litt uventet lange også. Hvem kunne ane at det skulle skje? Og du kan jo ikke trene sent på kvelden eller tidlig om morgenen. Det blir for drøyt, for du er så trøtt og sliten på de tidspunktene. At dette i mye større grad kommer av at du spiser dårlig og trener lite enn at du har lange arbeidsdager, velger du å overse.

Nå er du inne i en skikkelig negativ spiral, og brått så går du helt i bunn, og inn i støttemedlemtilværelsen. Støttemedlemmer på treningssentre betaler tusenvis i året for ingenting, samtidig som helsa deres råtner. Gratulerer med medlemskap i den klubben.

Hvis det jeg har skrevet så langt traff spikeren litt vel hardt på hodet, kan det kanskje være lurt å spørre seg selv hva gruppen som lykkes gjør. Siden det muligens er litt uklart skal jeg prøve å forklare det.

De som lykkes prioriterer riktig. Lag en liste over alt livet ditt inneholder rangert etter hvor viktig det er for deg. Hvis for eksempel en eller annen ekstremt kul såpeopera på tv rangerer over trening, kommer du garantert ikke til å oppnå suksess. Da må du omprioritere. Faktisk vil jeg påstå at sjansen for at du vil lykkes ordentlig avhenger av at trening ikke er lavere enn nummer tre på en liste som ser slik ut:

  1. Familie
  2. Arbeid
  3. Trening

Hvis trening havner som nummer fire vil du kanskje oppnå noen resultater, men vi snakker ikke akkurat om noen fysisk revolusjon. Er trening lavere enn fjerde prioritering kommer det til å gå i dass med hele prosjektet. I beste fall blir det så halvhjerta at det i hvert fall skjer fint lite.

De som lykkes har også klare mål, og disse målene er viktige for dem å oppnå. Det må være viktigere å miste de ti kiloene enn ha en god potetgullsmak i munnen, og hvilepuls hele tiden. Du må helt enkelt eie målene dine til de grader at du bortprioriterer det som saboterer deg.

Et tredje kjennetegn på dem som opplever suksess er at de gir pokker i hva andre mener om hvordan de skal leve livet. De sier nei til kake, selv om alle andre forsyner seg. De sier nei til kake selv når bestemor blir litt snurt. De går ikke på kino hvis det er planlagt en treningsøkt den kvelden, for suksess er viktigere for dem enn et par timer kos. Kanskje noen synes sånne mennesker er noen uhøflige særinger siden de sjelden gjør som de blir nødet til, men hvis du ønsker suksess lar du dem tenke hva pokker de vil. Det er din kropp og din helse, ikke deres.

Det aller viktigste kjennetegnet til folk med suksess er imidlertid at de elsker det de gjør. Hvis trening og kosthold kun er en plikt, er det et spørsmål om tid før det skjærer seg. Du må gjøre trening til en del av deg. Først når det ikke føles som en jobb lenger, når treningsøkta er et av høydepunktene i dagen din, og kanskje til og med det du liker best å gjøre, er du garantert at alt går veien.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar