Som PT er en av oppgavene mine å formulere treningsmål. For noen er dette noe veldig fjernt, og heller ikke umiddelbart forståelig. «Kan du ikke bare få meg i form,» er en typisk respons. Problemet er at form er mange forskjellige ting, så jeg må vite hva slags form, for å gjøre en god jobb. Andre er stikk motsatt. De møter godt forberedt med mange forskjellige mål klare, men hva slags mål?
Den første gruppen er grei. Etter litt samtale innser personen som regel at det faktisk var et eller annet hun ville med å begynne å trene, annet enn den diffuse tilstanden av god helse vi alle ønsker. Når vi vet hva dette noe er, er det som regel enkelt å oversette det til noe mer konkret, noe vi kan måle om vi har fått til etter en viss tid.
De som har mange mål er ofte mer problematiske. I denne kategorien har vi for eksempel menn som typisk ønsker å legge på seg noen kilo muskler, bli sterkere, men gjerne også slankere. Dessuten vil de ha en bedre tid enn fjorårets i Birken. Å få til dette samtidig, spesielt med en normal jobb ved siden av, er omtrent like realistisk som at paven skal komme ut av skapet og erklære at han er homofil atetist. Det finnes mange andre varianter på denne også, og i noen tilfeller er det faktisk offentlige etater som politiet og forsvarets feil.
Jepp. Du leste riktig. I det offentlige har de opptaksprøver hvor de har bestemt visse fysiske krav. For en bli yrkesbefal må du kunne ta et godt antall av den klassiske, men også fullstendig ineffektive ryggsøylekiller'n sit-ups. Du må, på politiskolen i hvert fall, ha et ganske dugelig maksløft i benkpress, uten at jeg er i stand til å tenke meg hvorfor det oppfattes som funksjonelt i forhold til jobben. Kanskje det er for å presse opp patruljebilen hvis man har fått den over seg? For ryggens del satses det på den annen side på muskulær utholdenhet. Man skal ta så mange pull-ups som mulig. (Igjen av grunner jeg ikke forstår blir dette ofte kalt hang-ups i det offentlige). Dette er faktisk en bra øvelse som kan være nyttig når man må klatre over et høyt gjerde for eksempel, men hvorfor man skal være makssterk foran og muskulært utholden bak er fortsatt like mystisk.
Videre skal det både svømmes og løpes. Herlig. Her har vi to bevegelsesmønstre som passer sammen like godt som et tykt lag makrell i tomat på en biff. (Jeg har for å være ærlig ikke prøvd den retten, men jeg regner med at det ikke er godt). Løpetesten er 3000 meter lang, og dermed i store treningsdoser ganske godt egnet til å kverke god fremgang i for eksempel benkpress. Kjeltringene er tydeligvis gode på mellomdistanse. Inntil jeg så testene ville jeg trodd at en tjuv heller gikk for en sprint, men jeg tok altså feil. Allerede nå begynner det, som den skarpe leser kanskje aner, å bli litt problematisk å lage et effektivt treningsprogram, og det blir ikke lettere av at den siste testen er stille lengdehopp. For å være en god politi skal du både være seig og spenstig i beina samtidig, kanskje fordi man må gjøre et langt klyv for å kaste seg over skurken på slutten av den opp til 3000 meter lange jakten. Ikke vet jeg.
Det jeg vet er at kroppen gir respons på alt du gjøre med den, og det er fint, for det betyr at du kan forbedre deg på hva som helst. Du kan ikke bli verdensmester i hva som helst, for det krever at genetiske forhold i kroppen er optimale til idretten man velger, men bedre kan du bli hvis du er lur i valg av treningsform. Hvis du gjør for mange forskjellige ting, vil kroppen prøve å tilpasse seg alt sammen, men den vil ikke greie det. Det blir som å vaske bilen og helle gjørme over den samtidig.
Med andre ord kan du ikke bli en jævel på knebøy og på maraton, for lange løp spiser faktisk lårmusklene dine, og etterlater deg dessuten med lite energi til tunge løft, og tunge løft gir deg muskulære kvaliteter som gjør deg mindre utholden. For å illustrere valgte jeg nå ytterpunkter hvor inkompatibiliteten er ganske åpenlys. I andre tilfeller er det ikke så lett å vite selv. Kan du for eksempel slanke deg og bygge muskler samtidig? Det går an de to, tre første månedene når du er helt utrent. Noen vil ha det til at det går an etterpå også, men særlig effektivt er det i hvert fall ikke, og skal du ha noen suksess med det over hodet må du antagelig vie hele ditt våkne liv til oppgaven, samt ha en kompetent kostholdsrådgiver/trener som følger deg i tykt og tynt hver eneste dag, så du ikke faller i noen feller. Du må også ganske sikkert ha litt «overnaturlige» hormonnivåer. Det kaller vi i de fleste tilfeller for doping, og det er ikke anbefale hvis du verdsetter en god helse i det lange løp.
Konklusjonen er altså at dette kanskje er mulig i noen grad, men temmelig lite realistisk for det jevne treningssentermedlem. Derfor må du velge. Vil du bli kraftigere, eller vil du bli slankere? Vil du bli sterkere eller vil du bli mer utholden? Hva er egentlig viktigst for deg? Vet du det ikke så finn det ut, for du må velge med omhu.
Betyr dette at du ikke kan drive kondistrening hvis du vil bli sterk, eller at du ikke kan trene styrke hvis du vil bli utholden? På ingen måte. Det betyr bare at du må tone ned det ene til fordel for det andre, og heller trene disse «sidekvalitetene» på måter som hjelper hovedkvaliteten mer enn den ødelegger. Fifty-fifty får deg ingensteder fort.
Så slutt å forvirre kroppen. De som når målene sine er de som tar klare valg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar